Energiboring
Energibrønn/Bergvarme
En stor del av jordens samlede energiressurser finnes lagret i jorden. Fossile brensler som olje, gass og kull er de mest utnyttede. Den største finner vi i fjellet. Med bergvarme og varmepumpe kan det minske oppvarmingskostnadene med en tredjedel. Samtidig vil du få en trygg, sikker og ikke minst miljøvennlig oppvarming.
Fakta om Energibrønn
I berggrunnen finnes det en kostnadsfri varmekjele, som holder nesten samme temperatur hele året. En energibrønn bores ned til ønsket dybde som på forhånd er utregnet fra din varmepumpeleverandør. For varmedrift vil typiske tall for effektoverføring (som da avhenger av temperatur og berggrunnens varmeledningsevne) være 30-40 W/m ved aktivt borehull, der variasjonsområdet er fra 20-80 W/m. For kjøledrift er effektoverføringen høyere, typisk 90 W/m ved aktivt borehull. Med aktivt borehull menes den vannfylte delen av borehullet.
Grunnvannsnivået
Grunnvannsnivået varier med terrenget, men befinner seg som regel 3-6 meter under terrengoverflaten. På en bakketopp kan det være lenger ned til grunnvannsnivået. I tillegg til temperatur og berggrunnens varmeledningsevne, kan områdets grunnvannsbevegelse i spesielle tilfeller ha betydning for energiuttaket fra energibrønnen. Dette kan forekomme for brønner i hellende terreng hvor berggrunnen er oppsprukket og permeabel.
Bergkollektor
Energibrønnen tar liten plass, og den kan utføres selv på små tomter. I energibrønnene plasseres to lukkede plastslanger, kalt kollektorer. Kollektorene er koblet sammen i bunnen av brønnen, og har gjerne en diameter på 40 mm. Denne kollektoren blir gjerne tilsatt teknisk sprit. Grunnvannsnivået er en viktig faktor, da varmeoverføringen mellom kollektoren og fjellet kun skjer i den vannfylte delen av energibrønnen. Over grunnvannsstanden er det luft som har stor termisk motstand, slik at varmeoverføringen her er ubetydelig i denne sammenheng. Energiuttaket beregnes derfor ut fra brønnens dybde, målt ved antall vannfylte meter.
Bergkollektorens funksjon er å ta opp varme fra den omgivende berggrunnen. Varmeopptaket skjer via et indirekte system hvor det sirkuleres en kjølevæske eller lake i en lukket krets mellom borehullet og varmepumpen. For å oppnå størst mulig sikkerhet mot lekkasje av kjølevæske ut i grunnvannet skal det alltid benyttes helsveisede plastslanger. Temperaturnivået i brønnen vil synke utover i fyringssesongen, og på ettervinteren kan temperaturen komme godt under frysepunktet for vann. Hvis borehullet gir moderat eller ingen vannmengde, kan man eventuelt fylle borehullet med vann, bentonitt eller borkaks for å bedre varmeledningen mellom berg og slange. Varmeopptaket er avhengig av en rekke faktorer, blant annet bergart og kvartsinnhold, oppsprekking, nedslagsfeltets størrelse, terrengets helling og kollektorbrønnens innbyrdes plassering i forhold til grunnvannsbevegelsen. Typisk verdi for mulig effektuttak er 44 W pr. meter borehull, med mulige variasjoner fra 20 til 80 W/meter. For å gi god varmeoverføring mellom berg og kollektor er slangen tynnvegget. Vanlig slangekvalitet er Pem 40 Pn 6.3.
Kjøling
I et varmepumpeanlegg med bergkollektor er det mulig å benytte kollektorens lave temperatur til kjøling om sommeren. Dette kan gjøres rent praktisk ved å sirkulere kollektorvæsken via en viftekonvektor. Viftekonvektoren vil sørge for varmeopptak i kollektoren og overføre varmen til den omgivende berggrunnen.